tag:blogger.com,1999:blog-75867944304478141902024-02-07T05:55:46.390+01:00 Roboter i skolen Nyheter om forskning og bruk av roboter til undervisning og læringJon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.comBlogger144125tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-38041400017915215802022-10-18T21:27:00.002+02:002022-10-18T21:27:34.395+02:00Artificial intelligence and education<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8BuWSPIBSYkiqX1lFQ6GDbGcgNnzTAuwdH0HyBhWusVWVojhObWIS5TNG_LAI8ryx50Jp9X6Yxp8-2a54AGSao7O7KIR7DK99mwvezkZJb-hGtfsTfK0SuoIcNGiRIkHgEzwk7KLw52qr1wJUf7VtL-gqSjSEsIE7ow3FygVUHLEXJgkbtXOCjZiQ/s671/Artificial_intelligence_and_education.png" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="627" data-original-width="671" height="299" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8BuWSPIBSYkiqX1lFQ6GDbGcgNnzTAuwdH0HyBhWusVWVojhObWIS5TNG_LAI8ryx50Jp9X6Yxp8-2a54AGSao7O7KIR7DK99mwvezkZJb-hGtfsTfK0SuoIcNGiRIkHgEzwk7KLw52qr1wJUf7VtL-gqSjSEsIE7ow3FygVUHLEXJgkbtXOCjZiQ/s320/Artificial_intelligence_and_education.png" width="320" /></a></div><a href="https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-a-critical-view-through-the-lens/1680a886bd">Artificial intelligence and education – A critical view through the lens of humanrights, democracy and the rule of law</a><div><br /></div><div>Mye tankevekkende her. Jeg festet meg spesielt ved kapittel 1.5.6. "AI literacy: the human dimension" – litt omtrentelig oversatt:</div><div><br /></div><div>Ettersom AI blir allestedsnærværende i hverdagen, er det stadig viktigere for alle å forberede seg på virkningen av AI (Markauskaite et al. 2022). Målet med å adressere den menneskelige dimensjonen av AI-kompetanse er å gjøre det mulig for alle å lære hva det vil si å leve med AI og hvordan de kan dra best nytte av det AI tilbyr, samtidig som de er beskyttet mot enhver utilbørlig påvirkning på deres handlefrihet eller menneskeverd. </div><div><br /></div><div>Til å begynne med bør unge mennesker få hjelp til å forstå hvordan AI, automatisering og spesielt automatisert beslutningstaking, kan påvirke deres behandling i samfunnet. Med andre ord, hvis de skal være kyndige (literate) i AI som de er kyndige i matematikk, må alle unge mennesker forstå om AIen som de bevisst eller ubevisst engasjerer seg med har behandlet dem rettferdig. Dette er ikke for å frita AI-leverandører fra deres ansvar, men byrden bør alltid ligge på leverandøren og ikke brukeren for å forhindre skade. I stedet anerkjenner den at det å vite om AI, som går utover hypen og feilinformasjon, er til det beste for alle. </div><div><br /></div><div>Til dags dato har undervisning om AI stort sett vært forbeholdt informatikere. Det resulterende uunngåelige fokuset på den teknologiske dimensjonen til AI har hatt en tendens til å mislede politikkutforming bort fra de sosiale og kulturelle implikasjonene. I stedet må det være en helhetlig forståelse av miljøet AI introduseres i, både utenfor og innenfor utdanning. Utenfor utdanning reiser dette spørsmål som akkumulering av data og AI-ekspertise fra BigTech, mens innenfor utdanning inkluderer det hvordan AIED brukes til å administrere pedagogisk infrastruktur og levere undervisning og læring. </div><div><br /></div><div>En måte som disse problemene kan begynne å løses på, er ved å oppmuntre alle lærere i fag som spenner fra naturvitenskap til humaniora og kunst, og ikke bare IKT- eller informatikklærere, til å utforske potensielle bruksområder, fordeler og virkninger sammen med elevene. , utfordringer og risikoer ved AI i sine fagområder. For eksempel, gitt at AI kan brukes til automatisk å <a href="https://hotpot.ai/art-maker">generere nye digitale bilder</a>. Kunstig intelligens og utdanning «<a href="https://sites.research.google/versebyverse/">skriver» dikt</a>, kan kunstlærere og litteraturlærere spørre elevene sine: Hvis en maskin kan være i stand til kreative handlinger, hva vil det si å være et menneske? </div><div><br /></div><div>Andre spørsmål som bør vurderes, som identifisert i <a href="Http://www.montrealdeclaration-responsibleai.com">Montréal-erklæringen for ansvarlig utvikling av kunstig intelligens</a> (2018), inkluderer velvære, respekt for autonomi, beskyttelse av personvern, solidaritet, demokratisk deltakelse, rettferdighet, mangfold, forsiktighet, ansvar og bærekraftig utvikling. Andre viktige spørsmål inkluderer bruken av AI for overvåking, hva det betyr for AI å bli sett på som intelligente, styrkende AI-verktøy (gir AI-autonomi), den potensielle innvirkningen på jobber, inkludering og likestilling (Samuel 2018) og tillit. Mange av disse problemene behandles av det oppdaterte <a href="https://ec.europa.eu/jrc/en/ digcomp/digital-competence-framework">European Digital Competence Framework for Citizen</a>(DigComp 2.2), som har et nytt fokus på innbyggernes AI-kompetanse (Vuorikari og Holmes 2022). </div><div><br /></div><div>I tillegg bør alle borgere settes i stand til å forstå menneskets rolle i AI, i utviklingen og kontrollen av det – med noen som krever et menneske i løkken (f.eks. Zanzotto 2019), for å sikre at mennesker har kontroll over produksjonen av AI-systemet, og andre som foreslår at det bør reverseres: mennesker bør ha kontroll, mens AI bør være i loopen (Holmes et al. 2021).</div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-79423370211164364262022-10-17T13:55:00.006+02:002022-10-17T13:55:29.181+02:00We Robot 2022<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1RryyRvN8pQGsMOOcPFNlnkFtvxsRPq3O1bJ8O5bMHmo4lnPyBTAq1ZEMQvOkPmEqHMoyvKpITOmvMVRCJMqg04Zx2BsoFvD-jH24I67lNUdxIQgXLi_9U7V_mNZ6oTxTVv2aTPwzjYL7FhWPJv9GPmCUaIjdpAmJr2Q15jsPx3cX_1lquENi02st/s1024/WeRobot-Poster-Logo.webp" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1024" data-original-width="657" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1RryyRvN8pQGsMOOcPFNlnkFtvxsRPq3O1bJ8O5bMHmo4lnPyBTAq1ZEMQvOkPmEqHMoyvKpITOmvMVRCJMqg04Zx2BsoFvD-jH24I67lNUdxIQgXLi_9U7V_mNZ6oTxTVv2aTPwzjYL7FhWPJv9GPmCUaIjdpAmJr2Q15jsPx3cX_1lquENi02st/w256-h400/WeRobot-Poster-Logo.webp" width="256" /></a></div>Flott tittel på en robotkonferanse, <a href="http://werobot2022.com/program/">We Robot 2022</a>, og interessant program:<br /><br /><a href="https://drive.google.com/file/d/1LAYlopDueIq53y4LHzQlbrGSjS7GQlwT/view?usp=sharing">Humans in the Loop</a> by Margot Kaminski (Colorado Law), Nicholson Price (Michigan Law), and Rebecca Crootof (Richmond Law)<br /><br /><a href="https://docs.google.com/document/d/1eizmWDGmAeVq2j_pKSQ6enQNCczg-Pc-/edit?usp=sharing&ouid=102564334704879200226&rtpof=true&sd=true">Prediction as Defamation: Is Predictive AI Asserting a Fact or Expressing an Opinion?</a> by Hideyuki Matsumi (Vrije Universiteit Brussel) <br /><br /><a href="https://drive.google.com/file/d/1mM9dWFggL1u18GD_QJPF264PyZrj0Wct/view?usp=sharing">Regulating the Risks of AI</a> by Margot Kaminski (Colorado Law)<div><br /><a href="https://drive.google.com/file/d/1jmAIXpjMGmM7WGCTwNhyPJdvH8iu6ixi/view?usp=sharing">Safety Paradoxes: Reimagining “Safety” as a Regulatory Objective for Robotics and AI-System Legislation</a> by Kristen Thomasen (University of British Columbia, Allard Law)<br /><br /><a href="https://drive.google.com/file/d/1yvqtjU8tLUVmrzNjPNymDjc6xjRCW9uA/view?usp=sharing">Algorithmic Rulemaking vs. Algorithmic Guidance</a> by Peter Henderson (Stanford University) and Mark Krass (Stanford University)</div><div><br /><a href="https://drive.google.com/file/d/125V03mR95CnTvCAnZCG7c46rjT0eM41Q/view?usp=sharing">Tales from the Sausage Factory: Three Case Studies on State Legislation Regarding Robots</a> by Daniel Hinkle (American Association for Justice)</div><div><br /><a href="https://drive.google.com/file/d/1RCwZ9PV6ACSEwysIi4zYL9uBUFmnFYUu/view?usp=sharing">If It Ain’t Broke, Don’t Fix It: Steamboat Accidents and their Lessons for AI Governance</a> by Bhargavi Ganesh (University of Edinburgh), Stuart Anderson (University of Edinburgh), and Shannon Vallor (University of Edinburgh)<br /> <br /></div><div><a href="https://urldefense.com/v3/__https://everydayrobots.com/__;!!K-Hz7m0Vt54!ideD7t2Nhr4FLQymwXTJQ33PzRA2L7j9B7XZ99hrFdm551LSspSl6ySH6NytpDIx_q0m48pu6py72IiIYw$">Everyday Robots</a><br /><br /><a href="https://drive.google.com/file/d/10BdiywLeYUaBwMmyleosseHdK6HG6u_c/view?usp=sharing">Understanding AI Ethics as Cultural Practice</a> by Mona Sloane (University of Tübingen, New York University) (password available to all registered guests. Please see email for details on 9/6).<br /><br /><a href="https://drive.google.com/file/d/1PtYpkDQaQVPbhQIc6wcCC50JKWVsDo3k/view?usp=sharing">LuLaRobot: Consumer Protection in the Face of Automated Social Marketing</a> by Daniella DiPaola (MIT) and Kate Darling (MIT)<br /><br /><a href="https://drive.google.com/file/d/1VXOXCTh-iZuQ-rLosmZduoZRbAr3yEUk/view?usp=sharing">K9 Police Robots Strolling Drones, RoboDogs, or Lethal Weapons?</a> By Carolin Kemper (German Research Institute for Public Administration) and Michael Kolain (German Research Institute for Public Administration) <br /><br /><a href="https://docs.google.com/document/d/1CncWhwg2Q1PttiJh01JMiy71nc7VK9LS/edit?usp=sharing&ouid=102564334704879200226&rtpof=true&sd=true">America’s Next “Stop Model!”: Algorithmic Disgorgement</a> by Jevan Hutson (Hintze Law PLLC) and Ben Winters (Electronic Privacy Information Center (EPIC))</div><div><br /><a href="https://drive.google.com/file/d/1pJXA9wgrmDpVjPs0uBTGHellSgtH0kI5/view?usp=sharing">Designing for Exit: How to Let Robots Go</a> by Elin Björling (University of Washington) and Laurel Riek (University of California San Diego)</div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-37028393958378569382022-10-15T21:23:00.007+02:002022-10-15T21:25:04.642+02:00Robot sier AI er 'en trussel og en mulighet' for kunstnere<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuvfKYmZw_vLYUmBkwckFeyWs7KhnNVDgS4uSJIaGv4gjECui2zSSEZUE3KiJteaXroGTfZE3qd14aNEYuhCgDGgPiR7KQ2dJwoaf7CGXB1EDVmuTCsSybCs9ZYoTg4jPJJTyaKDD8myLsPix0z5n7PSFT5_FK9qyaJdot2GbfbzZDM8n31qHjDQcr/s1065/aida_selvportrett.jpeg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1065" data-original-width="771" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuvfKYmZw_vLYUmBkwckFeyWs7KhnNVDgS4uSJIaGv4gjECui2zSSEZUE3KiJteaXroGTfZE3qd14aNEYuhCgDGgPiR7KQ2dJwoaf7CGXB1EDVmuTCsSybCs9ZYoTg4jPJJTyaKDD8myLsPix0z5n7PSFT5_FK9qyaJdot2GbfbzZDM8n31qHjDQcr/s320/aida_selvportrett.jpeg" width="232" /></a></div>En robot har henvendt seg til House of Lords for første gang, og fortalt en komité at kunstig intelligens kan være en "trussel og mulighet" for kunstnere.<br /><br />Roboten, kalt Ai-Da og utviklet i Oxford av Aidan Meller, vitnet for Communications and digital committee, som en del av en undersøkelse om fremtiden til kunst-, design-, mote- og musikkindustrien og hvordan AI kan påvirke disse feltene.<div><br /></div><div><a href="https://www.ai-darobot.com/artwork">Eksempler på verk som skal være laget av Ai-Da</a>.<br /><br />Med raskt utvikling av AI (kunstig intelligens) og økende tilgjengelighet til superdatamaskiner og maskinlæring, er Ai-Da – oppkalt etter datapioneren Ada Lovelace – laget som en "kommentar og kritikk" av raske teknologiske endringer.</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/aoQ5EUjN_LM" title="Robot says AI is 'threat and opportunity' to artists during Lords address" width="800"></iframe>
<br><br>
<iframe width="800" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/XaZJG7jiRak" title="The Intersection of Art and AI | Ai-Da Robot | TEDxOxford" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen></iframe>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-64011893413878708782022-10-14T22:27:00.004+02:002022-10-14T22:27:28.997+02:00Biologi og roboterMichael Levin: Biology, Life, Aliens, Evolution, Embryogenesis & Xenobots<div><br /></div><div>Vi hopper inn i en samtale omkring biologi og roboter:</div><div><br /></div><div> <iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/p3lsYlod5OU?start=5862" title="YouTube video player" width="800"></iframe></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-83490238801004333882022-10-04T00:21:00.009+02:002022-10-04T00:21:44.044+02:00Tesla Optimus<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg42g5ZXErYB_CU2RrMtAHHrkRu1rQ0ta27_8lwWLJjTBY6Vwr9aDvs1YJWxPq1Z0gohizIUtCF-lWauiPxNDN_JBZG94M-u3EIXGn8wyVghMCDXAeQyFgoRO63hWmiagxd0w5-aIYvOmOgeMlyFAMYnc877fwCfQKAXqDy_pLyZAESzn8HMjnmq_1x/s1280/optimus.png" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="628" data-original-width="1280" height="233" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg42g5ZXErYB_CU2RrMtAHHrkRu1rQ0ta27_8lwWLJjTBY6Vwr9aDvs1YJWxPq1Z0gohizIUtCF-lWauiPxNDN_JBZG94M-u3EIXGn8wyVghMCDXAeQyFgoRO63hWmiagxd0w5-aIYvOmOgeMlyFAMYnc877fwCfQKAXqDy_pLyZAESzn8HMjnmq_1x/w474-h233/optimus.png" width="474" /></a></div>Tesla Optimus ble demonstrert for første gang 30. september under Teslas AI-Day. I utgangspunktet virker ikke demonstrasjonen så imponerende, roboten kunne gå og vinke til publikum, men ellers gjorde den ikke all verden. Vi fikk imidlertid se en rekke videoklipp der roboten utførte enkle oppgaver.<div><br /></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuS1FtBdnZxQRVIZ9SXV3gbehOF3KiIdzu-2_6KjJ5YliTwpZv1YAbzSrdlSRqD2e3mHv4FQ5JycAuM0NdH7PmfFDB2SdH_NLHJC1ICxtxdzwnICDgBKHDReyP8fOSp2Eus7sHaNW1Emg2S4QIjMS1lcfzCStU2gz6CUSc1NmePlv58kw8yMo5ddjS/s1280/optimus_view.jpeg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="701" data-original-width="1280" height="260" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuS1FtBdnZxQRVIZ9SXV3gbehOF3KiIdzu-2_6KjJ5YliTwpZv1YAbzSrdlSRqD2e3mHv4FQ5JycAuM0NdH7PmfFDB2SdH_NLHJC1ICxtxdzwnICDgBKHDReyP8fOSp2Eus7sHaNW1Emg2S4QIjMS1lcfzCStU2gz6CUSc1NmePlv58kw8yMo5ddjS/w475-h260/optimus_view.jpeg" width="475" /></a></div>Samtidig er det mye å la seg imponere av, ikke minst knyttet til hvor mye Tesla klarer å bringe over fra hvordan de styrer biler. Her har Tesla flere ting på gang, knyttet AI, selvkjøring, simuleringsprogrammer og maskinlæringsplattformen Dojo.<br /><div><br />Ambisjonene er ganske hårete. Prisen ble antydet til under 200.000 kroner, og med store volum kan en se for seg langt lavere priser i fremtiden.</div></div><div><br /></div>
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/NgfRSPTUYQk" title="WATCH: Elon Musk's AI Day With Optimus Reveal - LIVE" width="800"></iframe>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-82992198135956705352022-09-19T22:42:00.004+02:002022-09-19T22:44:55.745+02:00Google robot lærer å handle ut fra språk<a href="https://research.google/teams/robotics/"></a><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://research.google/teams/robotics/"></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixHUtOaN3mp7sj53jFuKHPDow9fgapcAoY5aN6wlX_VRxCrnF9Dq8z1pPN_TSonmazWlGBAKXvFrSu1_PYomqkXwlgFwRSbWunVt3t4uaG3D-bA0sxtXzZdm8z44dX99Qq3oA7iIEvXS0HO73rz8NCcdCZaf5YflQ3HBb8YzKneRu4o_JD2XDQQFiC/s1548/Cursor_and_just-work-out.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1123" data-original-width="1548" height="290" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixHUtOaN3mp7sj53jFuKHPDow9fgapcAoY5aN6wlX_VRxCrnF9Dq8z1pPN_TSonmazWlGBAKXvFrSu1_PYomqkXwlgFwRSbWunVt3t4uaG3D-bA0sxtXzZdm8z44dX99Qq3oA7iIEvXS0HO73rz8NCcdCZaf5YflQ3HBb8YzKneRu4o_JD2XDQQFiC/w400-h290/Cursor_and_just-work-out.jpg" width="400" /></a></div>Googles Robotics Lab har laget en robot som styres av en kunstig nevrale nettverk som er i stand til å <a href="https://sites.research.google/palm-saycan">omsette muntlige utsagn til en sekvens av handlinger</a>. Tanken er å forbedre roboter slik at de blir bedre i stand til å samhandle med mennesker i komplekse miljøer.<div><br /></div><div><ul style="text-align: left;"><li><b>Les også: <a href="https://blogg.skolerobot.eu/2021/11/hverdagsroboter.html">Hverdagsroboter</a></b></li></ul><br />Dersom en bruker sier «Jeg sølte kaffe på pulten» vil roboten forsøke å finne ut hva den skal gjøre: kanskje først tørke opp, deretter hente en ny kopp kaffe. <div><br /></div><div> <b>Kilde: <a href="https://www.wired.com/story/google-robot-learned-to-take-orders-by-scraping-the-web/">Google’s New Robot Learned to Take Orders by Scraping the Web</a></b></div><div><br /></div><div>
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/Jy3zjXK4ao4" title="Google Just Put an A.I. Brain in a Robot [Research Breakthrough]" width="800"></iframe></div>
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/2pAFB3TeaAY" title="GOOGLEBOT vs TESLABOT! Who Has the Right Approach? With Robotics Expert Dr. Scott Walter!" width="800"></iframe></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-21739505160982078162022-08-16T23:12:00.008+02:002022-08-16T23:12:53.253+02:00Tesla Bot. Job Creator, Replacer, or Destroyer?<div style="text-align: right;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEje2Gy49Unqt0Pvww4ge-ey0zOAk2RdpdfOf4uDevX0QGqqcE8FQNZrDkmdUnNoaPSPJbTkettf4iG5AlBJDBeBkxMF2OdXHYnZqAQm7ubVRKA9OFMf9vpLgtMYCT-9QmVzrksE7QhQm1Vr6GsgPyQatFaqH0yzH10BJMUm2JQRyYmqpfe2RySOYaNF/s1280/tesla-bot-introduced-at-tesla-ai-day-2021-7.webp" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="1280" height="280" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEje2Gy49Unqt0Pvww4ge-ey0zOAk2RdpdfOf4uDevX0QGqqcE8FQNZrDkmdUnNoaPSPJbTkettf4iG5AlBJDBeBkxMF2OdXHYnZqAQm7ubVRKA9OFMf9vpLgtMYCT-9QmVzrksE7QhQm1Vr6GsgPyQatFaqH0yzH10BJMUm2JQRyYmqpfe2RySOYaNF/w497-h280/tesla-bot-introduced-at-tesla-ai-day-2021-7.webp" width="497" /></a><div style="text-align: left;">Bradford Ferguson, Scott Walter, John Gibbs, og Farzad Mesbahi diskuterer Teslabots betydning for samfunnet, jobbskaping mm. Elon Musk og Tesla skal vise frem roboten på TEslas AI-dag 2 den 30. september 2022.</div></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/YQ6ah8DycBs" title="Elon Musk's Tesla Bot. Job Creator, Replacer, or Destroyer?" width="800"></iframe><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br />Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-19833900372353700982022-07-17T13:22:00.001+02:002022-07-17T13:23:16.448+02:00Robot overvåker annleggsarbeidet<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkyw8NUZhkBjAsUrZC7gUPzy0WGlGoSt-h-nQbYarG6_4Fyi7Gyz0HR_voEwQGO3I9qDcqKC6o34BzRxMaRPG3X9QnZ_Tfx43uhWNpdgxQrVXS5avqbGcxdcBoMqioXDKbv5fH9Y856UJXQrskqtZ9eFtpWb9rUNYODjzme-tb55FihrBIwmgvNmaY/s1000/Spot+and+Norconsult+-+2022.jpeg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="562" data-original-width="1000" height="289" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkyw8NUZhkBjAsUrZC7gUPzy0WGlGoSt-h-nQbYarG6_4Fyi7Gyz0HR_voEwQGO3I9qDcqKC6o34BzRxMaRPG3X9QnZ_Tfx43uhWNpdgxQrVXS5avqbGcxdcBoMqioXDKbv5fH9Y856UJXQrskqtZ9eFtpWb9rUNYODjzme-tb55FihrBIwmgvNmaY/w514-h289/Spot+and+Norconsult+-+2022.jpeg" width="514" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption"><span style="font-size: x-small;">Foto: BuildingPoint</span></td></tr></tbody></table>Robothunden Spot kan både se og høre. Den kan ta bilder med et 360 graders kamera, gjøre analoge sensormålinger og ta detaljerte bilder med PTZ-kamera (Pan, Tilt, Zoom). I tillegg kan den bruke infrarødt kamera for å avdekke varmgang og akustisk kamera for å lete etter ulyder.<div><br /></div><div>Marius Fidje Hope er ansvarlig for bygningsinformasjonsmodellering (BIM) forteller at det er risikabelt å jobbe om man skal gjøre målinger langs E18 i Bærum.<br /><br /><i>– Vi kommer nok aldri til å stille krav om at man må bruke denne typen roboter i anbudene våre, men vi kan nok stille funksjonskrav som gjør at de egner seg godt i en del prosjekter. Særlig i prosjekter som enten krever arbeid i utfordrende terreng eller er tett på annen trafikk,</i> sier Hope til TU.no.<div><div><span><a name='more'></a></span><span></span></div><div><br />
<iframe allowfullscreen="" allowtransparency="true" class="wistia_embed" frameborder="0" height="450" name="wistia_embed" scrolling="no" src="https://fast.wistia.net/embed/iframe/2sypy6e3ro" title="Wistia video player" width="800"></iframe>
<br /><br /></div><div><a href="https://buildingpoint-scandinavia.com/blog/norconsult-taking-spot-to-construction-sites-in-norway">BuildingPoint</a> Scandinavia ser på Spot som en av de mest spennende teknologiene akkurat nå. Det er mange mulige brukstilfeller for Spot, som vi behandlet i dette blogginnlegget, "Spot er her, men hvorfor?", og det første alternativet som er tilgjengelig som nøkkelferdig løsning akkurat nå, er Spot som en "Autonom Robot Scanner Solution".</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1SQiSqgJp-jkqPdDIpuju48H4kKMJNFHTWmi1ORTJy26UvdpTbayZnkRmv_vReDCEcBa-67Er-mMuq2JkBimFq-fkWZNNssiYXLq0abxfRMnWNUGCZyLaavFtvoxv-8xZbuZMGuyIYUIo14gu7Wpm3eWIX7ooTnTC08MGRQFZbNTeQm0i9938133P/s5493/panorama.jpeg"><img border="0" data-original-height="2747" data-original-width="5493" height="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1SQiSqgJp-jkqPdDIpuju48H4kKMJNFHTWmi1ORTJy26UvdpTbayZnkRmv_vReDCEcBa-67Er-mMuq2JkBimFq-fkWZNNssiYXLq0abxfRMnWNUGCZyLaavFtvoxv-8xZbuZMGuyIYUIo14gu7Wpm3eWIX7ooTnTC08MGRQFZbNTeQm0i9938133P/w800/panorama.jpeg" width="800" /></a></div><div><span style="font-size: x-small;">Foto: BuildingPoint</span></div><div><br />Spot, utviklet av Boston Dynamics, kan brukes i halvannen time før batteriet må lades opp. Den fjernstyres via et innebygd wifi-nettverk, men skal etter planen i løpet av kort tid også kunne styres via radiosignaler.<br /><br />I dag koster Spot rundt 700.000 kroner. Hoper mener imidlertid ikke prisen er altfor skremmende. <br /><br /><i>– Selv om den er dyr er det langt ifra kostanden av et menneskeliv, det er et objekt som kan fullt ut erstattes om den hadde blitt påkjørt fordi den går for nærme og måler inn og noen kjører ut og kjører på den. Det ville vært uheldig. Men det er jo bare en robot,</i> sier han. </div></div></div><div><br /></div><div><b>Kilde: <a href="https://www.tu.no/artikler/her-gar-robothunden-pa-e18-ved-lysaker/520625">TU.no</a></b></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-22104436507815097832022-07-08T16:07:00.007+02:002022-07-08T16:07:37.222+02:00Ubemannet båt krysset Atlanterhavet<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWGUbIIZCfIgNy_hT8CiMJEjWwEvhjPr40uMNKn3VQ4WE8k51n5PzYBBeuB0QfzdsK8fAoWISeTyQWuWR-qNrEPbOJ0AMg2vNTYfPCFsMQvbq8nYwqOYFyi7PaxcDXo407B0pB912Hmx14IX_oASdbq7pcveyOpYBw91Yf87QYOc8BmdERHEgRKBLL/s5627/mayflower.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="3751" data-original-width="5627" height="313" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWGUbIIZCfIgNy_hT8CiMJEjWwEvhjPr40uMNKn3VQ4WE8k51n5PzYBBeuB0QfzdsK8fAoWISeTyQWuWR-qNrEPbOJ0AMg2vNTYfPCFsMQvbq8nYwqOYFyi7PaxcDXo407B0pB912Hmx14IX_oASdbq7pcveyOpYBw91Yf87QYOc8BmdERHEgRKBLL/w471-h313/mayflower.jpg" width="471" /></a></div>For første gang har en ubemannet båt styrt av kunstig intelligens krysset Atlanterhavet på egenhånd. Ferden var ledd i et havforskningsprosjekt med mål om at ubemannede båter ved egen hjelp skal kunne samle viktige havdata.<p></p>Det var i juni at båten spekket av sensorer og dataløsninger fra IBM etter 40 døgn på havet nådde frem på reisen mellom Plymouth i Storbritannia og Halifax i Canada. Båten er en 15 meter lang og 6,2 meter bred katamaran som er utstyrt med seks kamera, mer enn 30 sensorer og 15 enheter for observasjoner og prosessering som alle gir innspill til den kunstig intelligente datamaskin-kapteinen. Båten er ikke fjernstyrt. Alle beregninger og beslutninger ble gjort om bord av datamaskinene der. Båten har dieselmotor.<br /><br />Den selvkjørende båten er blitt til i samarbeid mellom den ideelle forskningsorganisasjonen ProMare og IBM. Det er ProMare og NTNU-forsker Fredrik Søreide som står for designet, mens IBM har stått for programvaren og datasystemene om bord.<br /><br />Den virtuelle kapteinen på båten som heter Mayflower - har blant annet trent seg opp med å scanne over en million maritime bilder for å kjenne igjen skip, broer, land, fisk, fugler, dyr, søppel og annet som fartøyet kan observere underveis.<br /><br />Behovet for informasjon om havet har aldri vært større. <a href="https://www.ipcc.ch/srocc/">Ifølge FNs klimapanel</a> er havet varmere, mer forurenset og mer uforutsigbart enn noen gang før. Mayflower er designet for å samle viktig informasjon om havet på en trygg, fleksibel og kostnadseffektiv måte.Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-51694002243375251642022-07-06T00:12:00.006+02:002022-07-06T00:12:47.318+02:00Norske roboter i vektertjeneste i USA<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihp4FaIxO6UW4RN9KEl1suq5a3edy7PhzG7OJ1CfuV8qGhWcpxwMXbtMknF16UTh7UUz2MWJ1H2r2X07vHJGR65FigSdOD3ZdyQsvHufXcNcQlGxDKo3GHcMsu9SDsYB5T3c8NI8OcZcjoQP0C2SYwQoB0hRRfyc3Ud4S-Akb7XNGp1SC_IgS9JVGf/s1147/halodi.jpeg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="914" data-original-width="1147" height="319" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihp4FaIxO6UW4RN9KEl1suq5a3edy7PhzG7OJ1CfuV8qGhWcpxwMXbtMknF16UTh7UUz2MWJ1H2r2X07vHJGR65FigSdOD3ZdyQsvHufXcNcQlGxDKo3GHcMsu9SDsYB5T3c8NI8OcZcjoQP0C2SYwQoB0hRRfyc3Ud4S-Akb7XNGp1SC_IgS9JVGf/w400-h319/halodi.jpeg" width="400" /></a></div>Det norske selskapet Halodi Robotics har undertegnet en avtale om å produsere 140 roboter til ADT Security Services, USAs største tilbyder av systemer for overvåking og alarmer. Bestillingen av humanoide roboter til ADT viser at markedet er stort innen patruljering og inspeksjon. Bare i USA jobber 850.000 vektere. Slike tjenester krever operatører og et kontrollrom, spørsmålet er egentlig bare hvor mange roboter en operatør kan overvåke og styre.<div><div><br /></div><div>Nåværende versjon av roboten Eve er 86 kilo tung og 185 cm høy. <a href="https://www.halodi.com/">Halodi Robotics</a> administrerende direktør, Bernt Øivind Børnich, mener det er den perfekte passformen for å lage en MVP (Minimum Viable Product) for å komme ut på markedet.</div><div><br /><i>– Når roboten skal åpne dører, må den ha et ledd som klarer å gripe rundt håndtaket. Og den må kunne bøye seg ned for å ta opp noe som ligger på golvet. For oss handler det mer om å tilpasse hardware til AI enn omvendt. Jeg ønsker at roboten vår skal bli mer kapabel til å løse flere oppgaver i et menneskelig miljø. Målet er at vi kan overføre mer kunnskap fra oss til maskinen på en mer direkte og enklere måte. Om noen år regner jeg med at vi ikke trenger å programmere roboten til å løse oppgaver, men bare fortelle roboten hva den skal gjøre,</i> sier Børnich i et intervju med Digi.no.</div><div><br /></div><div>Selskapet har for lengst også startet FoU-prosjekter (forskning og utvikling) innen hjemmesykepleie og sykehuslogistikk. Ett prosjekt er med Sunnaas sykehus, finansiert gjennom Forskningsrådet, et annet er med I-Mens i Belgia, i EU-regi.</div><div><br /></div><div><i>– Vi samarbeider også med Kongsberg og Skien kommuner om prosjekter innen hjemmesykepleie. Jeg tror jo også at det ligger et stort marked innen rengjøring. Om ti år er det ingen mennesker som driver med rengjøring på Gardermoen, det gjøres av roboter,</i> sier operativ leder, Stein Erik Maurice.</div></div><div><br /></div><div><b>Kilde: <a href="https://www.digi.no/artikler/roboten-fra-moss-blir-vekter-i-usa/520711">Digi.no</a></b></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-27743836010452511642022-06-28T19:06:00.006+02:002022-06-28T19:07:34.140+02:00Digitale medier og materialitet<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9FMFWpgoHbvF0FSL4fAYw_JcIQlyEXOZgBLz_GJSbqg4trRcW3aAESp3wwg3uVIH8EFT3zY9dIVlvb23U98QECzqC9d-RlpJLN3-MOvukEDJaIdC0uKlDE_mtE-QVxWCcZZhoB1-jVUU/s871/unnamed.png" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="871" data-original-width="858" height="308" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9FMFWpgoHbvF0FSL4fAYw_JcIQlyEXOZgBLz_GJSbqg4trRcW3aAESp3wwg3uVIH8EFT3zY9dIVlvb23U98QECzqC9d-RlpJLN3-MOvukEDJaIdC0uKlDE_mtE-QVxWCcZZhoB1-jVUU/w303-h308/unnamed.png" width="303" /></a></div><p><a href="https://materialitet.infodesign.no/">Digitale medier og materialitet</a> er anmeldt av Lovise Søyland, i FormAkademisk. <a href="https://www.usn.no/forskning/doktorgradsutdanning/disputaser/2021/disputas-lovise-soyland">Med en Phd fra 2021</a> er Søyland en av de med svært gode kunnskaper på feltet digitale medier og materialitet. </p><p><a href="https://journals.oslomet.no/index.php/formakademisk/article/view/4961/4342">Søylands anmeldelse</a> oppsummeres som følger:</p><p><i>Jon Hoems bok er høyst aktuell, og et etterlengtet og viktig bidrag som åpner opp nye forståelser, perspektiver og muligheter knyttet til digitale medier og materialitet. Hoem løfter fram ulike eksisterende syn og forståelseshorisonter som vi kan bruke til å nærme oss materialitet. Det er ikke bare de fysiske omgivelsene og materialene vi har rundt oss som har en materialitet som kan sanses og erfares.</i></p><p>Søyland avslutter anmeldelsen slik:</p><div><i>Vi trenger Hoems bok om Digitale medier og materialitet, og <b>jeg vil anbefale boka på det varmeste både til studenter, akademikere og utøvende designere, håndverkere eller kunstnere</b> knyttet til utdanningsfeltet, skapende praksis og mediedesign. </i><i>Vi trenger en bok som stiller spørsmål og som løfter fram potensialene til hva vi aktivt kan gjøre med digital (medie)teknologi og hva den gjør og kan gjøre med oss.</i></div><div><br />Du kan <a href="https://materialitet.infodesign.no/bestill-boken"><b>bestille boken her.</b></a></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-17961388118239464722022-05-28T13:16:00.005+02:002022-05-28T13:16:55.718+02:00Dyson jobber aktivt med hverdagsroboter<a href="https://blogg.skolerobot.eu/2021/11/hverdagsroboter.html"></a><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogg.skolerobot.eu/2021/11/hverdagsroboter.html"></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqfyVUfbIU1Vf_FBHJuq0g1mvSDSIj2V6QwcACQQDnJy3g1-lyuZeWDV06-I6vmtVQwexfZmwQK_dGdgz1YA5jJC7WbXVGpWxBpuxf_X2zRdHic08jeiecRHTVjYyBQRepoT5zPaU2G9v3mXT9_FpJR3A290UjuKN_tWXOXTACtAavVKDL8Ywl2BaB/s976/robotics_dyson_hand.jpeg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="549" data-original-width="976" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqfyVUfbIU1Vf_FBHJuq0g1mvSDSIj2V6QwcACQQDnJy3g1-lyuZeWDV06-I6vmtVQwexfZmwQK_dGdgz1YA5jJC7WbXVGpWxBpuxf_X2zRdHic08jeiecRHTVjYyBQRepoT5zPaU2G9v3mXT9_FpJR3A290UjuKN_tWXOXTACtAavVKDL8Ywl2BaB/w400-h225/robotics_dyson_hand.jpeg" width="400" /></a></div>Hversdagsroboter kommer stadig nærmere noe som gjenspeiles av at produsenter som Dyson driver med omfattende forskning på avanserte roboter for bruk i vanlige hjem. I videoen nedenfor pekes det blant annet på at støvsugere og vaskeroboter allerede har fått mange autonome, dels svært avanserte funksjoner. Forskningen tar særlig sikte på å gjøre robotene trygge for sine omgivelser. Det vil si at den må være god til å tolke miljøet rundt og hele tiden kunne tilpasse seg, noe som klart peker mot hvorfor bilprodusenten Tesla har en <a href="https://blogg.skolerobot.eu/2021/08/tesla-bot.html">«Tesla Bot»</a> i ermet.<div><br /><div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/2Bh61aY8ncg" title="YouTube video player" width="800"></iframe><br /><br />Tesla og Dyson forenes om at vi vil se langt mer avanserte roboter i et menneskelig miljøer. Dette krever langt bedre sensorer og kunstig intelligens enn det som i dag sitter i robotstøvsugere, men det kan sammenlignes med den AIen som kreves for å kjøre en bil i et komplekst, ukjent miljø.<br /><br />De neste fem årene har Dyson planer om å ansette rundt tusen ingeniører som skal jobbe med robotteknologi. Dette er selvsagt også en fortelling om hvordan mange av de løsningene de forsker på også vil finne veien til andre, gjerne eksisterende Dyson-produkter. Du kan regne med at støvsugeren din kommer til å bli smartere.<div><br /></div><div><br /></div></div></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-53817877840306061702022-02-28T00:56:00.006+01:002022-02-28T00:56:35.579+01:00WEF spår massiv overgang til robotisering og 3D-printing<div class="separator"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgUspXhdtB-nyGnSeM7w4Zzbtp6AIyF4_zUussel28kTnQltMEOQB8jYJfR_2kjQqpJrVopbXU2CnAs4DKf5_5wBUIwg0j0UaJkBpRKPDJ5uDz3lD9K-NBstajo9izy6gvyqKzQ4aceACuwW79cfybaWbm0XOR8bTNzQy2vCwu77pqe5rWj5HY=s1102" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1102" data-original-width="790" height="555" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgUspXhdtB-nyGnSeM7w4Zzbtp6AIyF4_zUussel28kTnQltMEOQB8jYJfR_2kjQqpJrVopbXU2CnAs4DKf5_5wBUIwg0j0UaJkBpRKPDJ5uDz3lD9K-NBstajo9izy6gvyqKzQ4aceACuwW79cfybaWbm0XOR8bTNzQy2vCwu77pqe5rWj5HY=w397-h555" width="397" /></a></div>Additiv produksjon, også kjent som 3D-printing, er en betegnelse på produksjonsmåter der man tilsetter materiale i flytende- eller pulverform til en printer som former materialet etter en digital 3D-modell. <div><br /></div><div>En rapport fra World Economic Forum (WEF) spår utbredt masseproduksjon av 3D-printede industrielle deler i løpet av det kommende tiåret. Rapporten med tittelen “An Additive Manufacturing Breakthrough: A How-to Guide for Scaling and Overcoming Key Challenges” retter seg mot ledende industriledere i produksjonsbedrifter og gir en realistisk forståelse av hva additiv produksjon kan levere i dag og hvorfor noen ser dette potensialet mens andre ikke gjør det.<br /><br />Rapporten, som er utviklet i samarbeid med ETH Zürich og tre Fraunhofer-forskningsinstitutter (IGCV, IPT og IAPT), fremhever fire “beste praksiser” og tre eksempler fra virkeligheten for å vise hvordan man kan overvinne de viktigste nåværende utfordringene med additiv produksjon. <br /><br />En av de største akseleratorene for å ta i bruk additiv produksjonsteknologiene er samarbeid som kan hjelpe et selskap med å fylle kompetansehull eller mangel på ekspertferdigheter og kunnskap. WEF fremhever gjennom hele rapporten at partnerskap bør styrkes for å redusere kostnadene langs hele prosesskjeden. Et av målene med rapporten er å hjelpe toppledere i industrien med å inngå nye samarbeid og partnerskap ved å mobilisere det globale produksjonssamfunnet.<br /><br />WEF oppfordrer virksomheter til å lage en strategi for additiv produksjon tidlig og tilpasse spesifikke implementeringsprosjekter med dette for øye samtidig som de støtter implementeringen for å lykkes.<br /><br />For å komme til det punktet, undersøkte avisens forfattere tre spesifikke tilfeller som viser hvordan AM-utfordringer kan overvinnes. Eksemplene som er valgt avslører at nåværende nøkkelmulighetsdrivere kan finnes i den digitale prosesskjeden, i nye AM-materialer, i sertifiserte forsyningskjeder og anvendelsen av nye forretningsmodeller. For å vise hvordan den digitale tråden kan utnyttes til å forbedre AM-applikasjoner, valgte WEF en automatisert designplattform for 3D-printede ortoser utviklet av programvareutvikleren for 3D-printing Trinckle og helseselskapet Aqtor!<br /><br />Rapporten diskuterer den fremtidige industrialiseringen av additiv produksjon i forhold til potensielle produksjons-scenarier, viktige muliggjørere og løsninger. En samlet analyse viser at et felles skritt mot industrialiseringen av AM-prosesskjeden er nødvendig for å fremme vedvarende og bærekraftig vekst i industrien. Rapporten setter også søkelyset på syv overordnede temaer i en oppfordring til handling, og tar for seg detaljerte uttalelser til interessenter i AM-økosystemet for å lette denne prosessen.<br /><br /><b>Les rapporten <a href="https://www.weforum.org/whitepapers/an-additive-manufacturing-breakthrough-a-how-to-guide-for-scaling-and-overcoming-key-challenges"><span>An Additive Manufacturing Breakthrough: A How-to Guide for Scaling and Overcoming Key Challenges</span> (PDF)</a>.</b></div><div><b><br /></b></div><div><b>Kilde: <a href="https://3dpnorge.no/2022/02/verdens-okonomiforum-spar-3d-masseprinting-innen-10-ar/">3DPnorge</a></b></div><a name='more'></a><div>Særdeles mye spennende på denne fronten, også med direkte relevansefor byggbransjen:<br /><br />
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/2Q-l1TRRZJ8" title="YouTube video player" width="800"></iframe></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-49952246634282612562022-01-08T19:30:00.006+01:002022-01-08T19:31:52.181+01:00Jordbærplukkerobot<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEj_0FSrI8cF4IXI08EFCzB1-15wDKTh3QZC9tg1exoEMvKh9YuXYJ_gADEhLCPilFlJys23SXGleV4Zy2J9mgcX5bGgyjUMTBfe_YYaU2L0w1nq68_UDjZwac-ckFU3_vExV5r2mSJKnM8ruFxBP6LFbukb7SCYDgjWZelxV-qbi91JNqaJabUyfDf6=s683" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="683" data-original-width="588" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEj_0FSrI8cF4IXI08EFCzB1-15wDKTh3QZC9tg1exoEMvKh9YuXYJ_gADEhLCPilFlJys23SXGleV4Zy2J9mgcX5bGgyjUMTBfe_YYaU2L0w1nq68_UDjZwac-ckFU3_vExV5r2mSJKnM8ruFxBP6LFbukb7SCYDgjWZelxV-qbi91JNqaJabUyfDf6=s320" width="275" /></a></div>Roboten Thorvald skal analysererjordbær og selv avgjøre om bæret skal havne i bærkurven eller ikke.<br /><i><br />─ Teknologisk er vi er jo ikke helt der ennå, men dette er framtidsscenariet vi jobber mot og holder på med i innovasjonsprosjektet «Sensorer for automatisk presisjonsplukking av jordbær»,</i> sier planteforsker Siv Fagertun Remberg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBU.<br /><br />Thorvald plukker allerede bær, men har litt å gå på når det gjelder å forfine utvalgskriteriene og plukke de riktige bærene, for enn så lenge så havner også noen umodne bær i kurven.<br /><br />I jordbærtunnelen er det modne bær gjennom hele sommeren, fra mai til september. Vanligvis produseres jordbær i Norge med såkalte kortdagsplanter på friland. Plantene danner blomsterknopper om høsten som så blomstrer og produserer bær i ca fire uker året etter.<br /><br /><i>─ Sorten Murano, som vi dyrker i tunnelen her, er en remonterende sort som blomstrer og bærer bær så lenge temperaturen er høy og dagene er lange. Plantetypen kalles langdagsplante og ble opprinnelig laget for å bli bruk i ampler, sånne som henger på terrassen til folk,</i> sier Remberg.<br /><br />Det betyr at det til enhver tid er bær på i alle modningsstadier på planten, fra blomster til modne bær. I tillegg til den utfordringen, har Thorvald også krav til hvordan planten skal være, og han liker ikke klaser av bær. Men Muranoplanten har lange blomsterstilker som henger ut fra planten, og som er egnet for Thorvalds plukkearm.<br /><div><br /><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="420" src="https://www.youtube.com/embed/nCr6wcHxs-c" title="YouTube video player" width="700"></iframe></div><div><br /></div><div><b>Referanser:</b></div><div><br /></div><div><a href="https://www.nmbu.no/aktuelt/node/44464">Roboten Thorvald – på vei mot digital bærplukking</a></div><div><ul style="text-align: left;"><li>Saga Robotics og roboten Thorvald har sitt utspring i <a href="https://www.nmbu.no/fakultet/realtek/forskning/forskergrupper/robotikk">robotikkmiljøet NMBU.</a></li><li>Lars Grimstad and Pål Johan From: <a href="https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2405896317314830">Thorvald II - a Modular and Re-configurable Agricultural Robot</a><br />ScienceDirect IFAC-PapersOnLine Volume 50,2017</li></ul></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-18313125361824134702022-01-01T15:22:00.006+01:002022-01-01T20:45:20.485+01:00Teslabot<p>Ligger nok fremdeles litt inn i fremtiden dette, men AI-forskeren Lex Fridman i samtale med Elon Musk kommer med interessante perspektiver på utviklingen av humanoide roboter, samt mye annet. Musk ser for deg en fungerende <a href="https://blogg.skolerobot.eu/2021/08/tesla-bot.html">Teslabot</a>-prototype i slutten av 2022. Så er det et langt stykke å gå fra en eventuell prototype til et faktisk produkt.</p>
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/DxREm3s1scA?start=5782" title="YouTube video player" width="800"></iframe>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-32266261934660095762021-11-28T02:12:00.004+01:002021-11-28T18:52:39.616+01:00Hverdagsroboter<div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiY7UBi6QXJkUXkJwV0x7W1ePitqW0r6MUyfkpjLPVTTJkagi4e7vj1AJOR5hL_q2Y4DYaCEACWQ5LnYrDPncXoAVyz9rs0HZZa6JILYJoFROn1FMda30vLr6EEj30qmHIq8TERHQwMi5l1/s1980/evryda_robot.webp" style="clear: right; display: block; float: right; padding: 1em 0px; text-align: center;"><img alt="" border="0" data-original-height="1980" data-original-width="1800" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiY7UBi6QXJkUXkJwV0x7W1ePitqW0r6MUyfkpjLPVTTJkagi4e7vj1AJOR5hL_q2Y4DYaCEACWQ5LnYrDPncXoAVyz9rs0HZZa6JILYJoFROn1FMda30vLr6EEj30qmHIq8TERHQwMi5l1/s400/evryda_robot.webp" /></a></div>Everyday Robots, eid av Alphabet (moderselskapet til Google), jobber med å utvikle science fiction-aktige teknologier. Nylig har Everyday Robots blitt <a href="https://everydayrobots.com/">en mer selvstendig enhet</a>, ledet av den utflyttede nordmannen Hans Peter Brøndmo.<div><br />Brøndmo har i flere år jobbet med Everyday Robots som forsøker å få roboter til å kunne gjøre enkle oppgaver i miljøer som er uforutsigbare. Det er altså snakk om mer avanserte operasjoner enn Amazons nylig lanserte hjemmerobot, <a href="https://blogg.skolerobot.eu/2021/09/amazon-astro.html">Astro</a>.<br /><a name='more'></a><div style="float: right; padding-left: 10px;"><br /></div><div style="float: right; padding-left: 10px;"><br /></div><div style="float: right; padding-left: 10px;"><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="300" src="https://www.youtube.com/embed/0XohU25UMMY" title="YouTube video player" width="525"></iframe></div><div>Jeg kan ikke annet enn ta et lite tilbakeblikk til egen studietid her. Det som virkelig fikk øynene mine opp for potensialet i datamaskiner var en fremtidsdokumentar som science fictionforfatteren Douglas Adams laget for BBC, kalt "Hyperland" – vel verd <a href="https://www.youtube.com/watch?v=1iAJPoc23-M">å se i sin helhet</a>. I denne dokumentaren møter vi Brøndmo som forklarer det han kalte "micons" – Moving Icons – som en del av <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Hypervideo">hypervideo, eller interaktiv video</a>.<span></span></div><div><br />Det får være nok tilbakeblikk. Selskapet Brøndmo nå jobber i har laget roboter som skal gjøre enkle oppgaver i Googles kantine, som å sortere søppel, rygge av bordene og sette på plass stoler.</div><div><br /></div><div>Dette er den samme typer oppgaver som Tesla ser for seg med sin <a href="https://blogg.skolerobot.eu/2021/08/tesla-bot.html">varslede Teslabot</a>. I videoen nederst snakkes det mye om hvordan maskinlæring er en forutsetning for at roboter skal lykkes. Det er dermed en nær sammenheng mellom roboter som navigerer i en kantine og en selvkjørende bil.</div><div><br /></div><div><a href="https://x.company/blog/posts/everyday-robots">I et blogginnlegg</a> viser Brøndmo til en annen Hans Peter, denne med etternavnet <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Moravec">Moravec</a>, som allerede på 1980-tallet konstaterte at det er enkelt å trene opp roboter til å gjøre mange ting mennesker synes er vanskelig, samtidig som det er vanskelig å lære robotene ting som mennesker syns er enkelt, som å gå eller gjenkjenne og samhandle med objekter.</div><div><br /></div><div>De fleste roboter har blitt kodet til å gjøre oppgaver på en nøyaktig måte. Dette fungerer utmerket så lenge omgivelsene er stabile. I et ustrukturert miljø, hvor det er mange uforutsigbare faktorer, er det ikke mulig å programmere dem til å håndtere ethvert scenario. I stedet er robotene nødt til å lære, blant annet gjennom å gjøre feil. </div><div><br /></div><div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="445" src="https://www.youtube.com/embed/tZn3ekmLvZQ" title="YouTube video player" width="790"></iframe></div><div><br />Brøndmo mener det vil ta lang tid å lage roboter som faktisk kan hjelpe oss i dagliglivet, men også at den eneste måten å få dette til å fungere på, er å få noen av de tidlige robotene ut i verden. Google-ansatte kan dermed komme til å møte robotene til Everyday Robots i lunsjen eller oppleve at de rydder et møterom. </div><div><br /></div><div>Det skal bli spennende å se om dette faktisk vil gå raskere. Eksponentiell vekst i tilgjengelig datakraft og forskning og utvikling på mange felt som er beslektet med hverandre kan bringe utviklingen fremover raskere enn vi tror. Løser vi selvkjørende biler løser vi langt på vei hverdagsroboter, og vice versa.</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="445" src="https://www.youtube.com/embed/cZT57pkD62w" title="YouTube video player" width="790"></iframe>
<br /><br /><b>
Via <a href="https://www.arkitekturnytt.no/2021/11/hverdagsroboter.html">Arkitekturnytt</a></b>
</div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-16288472629569581842021-10-25T22:41:00.005+02:002021-10-25T22:41:48.129+02:00Do you love me?<p>Det begynner å bli en stund siden roboter snublet rundt. Boston Dynamics viser hva de har på lager: </p><p><iframe width="800" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/fn3KWM1kuAw" title="YouTube video player" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen></iframe></p>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-30324278555992662642021-09-28T23:31:00.005+02:002021-09-28T23:33:50.463+02:00Amazon Astro<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRHAHSo7cI_f6Y7b4fVazYs3-EHDB4zxwd0QwTgH1pDjYJwHGTLF_o5NwwGNHz0cNe_LMdALMByNRptCW4X51pC3aAmdAugM7ZsRtZNcSoVSsnhMdjA8cC1Qj3sUhXt9aSjjNDSEbcrZE/s739/Astro.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="739" data-original-width="620" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRHAHSo7cI_f6Y7b4fVazYs3-EHDB4zxwd0QwTgH1pDjYJwHGTLF_o5NwwGNHz0cNe_LMdALMByNRptCW4X51pC3aAmdAugM7ZsRtZNcSoVSsnhMdjA8cC1Qj3sUhXt9aSjjNDSEbcrZE/w335-h400/Astro.jpg" width="335" /></a></div>Amazon har lansert en <a href="https://www.amazon.com/dp/B078NSDFSB">hjemmerobot kalt Astro</a> til en pris på 999 dollar. Den skal kunne kjøre rundt i huset, frakte ting fra rom til rom, spille musikk eller videochatte.<br /><br />Astro er utstyrt med tre hjul og en roterende skjerm montert på en sokkel med hjul. Roboten kan bevege seg autonomt og er i stand til å navigere rundt objekter på gulvet eller bremse for å unngå å kollidere med hindringer. <img src="" /><br /><br />Astro er selvsagt utstyrt med Amazons Alexa stemmeassistent. Den kan dermed ta beskjeder og levere påminnelser og servere underholdning som video, musikk eller podkaster. Den skal også være i stand å patruljere brukerens hjem mens eierne er borte. Roboten kan da gi beskjed om potensielle inntrengere og lytte til ting som knust glass eller fungere som røykvarsler.<br /><br /><iframe width="800" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/sj1t3msy8dc" title="YouTube video player" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen></iframe>
<br><br>
Teknologien bak minner jo ganske mye om det bilselskap som <a href="https://blogg.skolerobot.eu/2021/08/tesla-bot.html">Tesla jobber med</a>:
<br><br>
<iframe width="800" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/YiHE5y1L2Bk" title="YouTube video player" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen></iframe>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-82100189810463821502021-08-28T01:01:00.008+02:002021-08-28T01:06:39.313+02:00Tesla Bot<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipznGPCO8zlPiD6GeyN4GziIh6bWuhkiruwxTMBw8n8O2xQwqZl8zlKOX7zkEzxhyphenhyphen4aDU5phcC89xbse51s23Wg3RIH8KoU2Cj156GEjfh08Ppp4zbSt2-7IgL9JCLM3GZJgWBae-Qiug/s2000/teslabot.jpeg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1125" data-original-width="2000" height="291" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipznGPCO8zlPiD6GeyN4GziIh6bWuhkiruwxTMBw8n8O2xQwqZl8zlKOX7zkEzxhyphenhyphen4aDU5phcC89xbse51s23Wg3RIH8KoU2Cj156GEjfh08Ppp4zbSt2-7IgL9JCLM3GZJgWBae-Qiug/w518-h291/teslabot.jpeg" width="518" /></a></div>UnderTesla AI Day ble det presentert mye spennende, både av programvareløsninger og ikke minst hardware. Særlig det faktum at Tesla nå er i gang med å gjøre sin maskinlæring på vektoriserte representasjoner i stedet for på flate stillbilder.<div><br /></div><div>I denne sammenhengen kom imidlertid det mest interessante mot slutten i form av en kort smakebit på det som skal bli Tesla Bot: en robot som skal benytte mye av den samme maskinvaren og ikke minst systemene for autonomi som Tesla forsøker å løse for biler.<p></p><p>Steve Jobs sa i sin tid at Apple først og fremst er et programvareselskap. Det til tross for at de tjener de aller meste av pengene sine på å selge maskinvare. Det samme kan sies om Tesla. De selger biler, men deres store fortrinn er at de egentlig er et programvareselskap. </p><p>Lex Fridman forklarer noen av implikasjonene:</p><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/ABbDB6xri8o" title="YouTube video player" width="800"></iframe><div><br /></div><div>Her er et sammendrag av Tesla AI Day:<br /><br />
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/keWEE9FwS9o" title="YouTube video player" width="800"></iframe></div></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-18549751896048936542021-01-22T23:36:00.003+01:002021-01-22T23:40:59.921+01:00Icebot – selvreparerende robot av is<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifN0NAVwcnl1Tb4SCRPtLdnc2_HA-2KeCtPyst2Gy3OYLRlN5uFRlp8K6Zjr38N5wKXANDTYsCtRaYifG2z49Gaz83M0vF567w0b3FxHieQ94FyO082IZQruZtCNHST3fYr3NX18OaGrw/s1555/Robots_Made_from_Ice__An_Analysis_of_Manufacturing_Techniques.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1440" data-original-width="1555" height="370" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifN0NAVwcnl1Tb4SCRPtLdnc2_HA-2KeCtPyst2Gy3OYLRlN5uFRlp8K6Zjr38N5wKXANDTYsCtRaYifG2z49Gaz83M0vF567w0b3FxHieQ94FyO082IZQruZtCNHST3fYr3NX18OaGrw/w400-h370/Robots_Made_from_Ice__An_Analysis_of_Manufacturing_Techniques.jpg" width="400" /></a></div>'Icebot' er fortsatt i sin spede begynnelse – det ser rett og slett ut som noe vi fint kunne <a href="https://blogg.skolerobot.eu/2020/01/auditolocomotiver-roboter-med-microbits.html">bygget sammen med elever i barneskolen</a>. Men her er det forskere fra University of Pennsylvania som presenterer et konsept i et en <a href="http://ras.papercept.net/images/temp/IROS/files/2114.pdf">artikkel</a>. <br /><br />Isrobotene skal sammen i team på to. Roboten som utforsker livet på en planet må samtidig samle is og bringe den tilbake til den andre roboten, hvis formål er å fungere som mekaniker. Tanken er at robotene dermed skal kunne replikere og reparere seg selv.<div><br /></div><div>Fiffig ide om ikke annet...</div><div><br /></div><div><b>Kilde: <a href="https://www.tu.no/artikler/skal-lage-roboter-av-is-som-kan-reparere-og-gjenoppbygge-seg-selv-i-verdensrommet/505895">TU.no</a></b><br /><div><br /><div><a name='more'></a><br /><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="392" src="https://www.youtube.com/embed/kjfDRQWv0x0" width="700"></iframe></div></div></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-11900152248120840132020-12-19T23:58:00.006+01:002020-12-20T00:02:30.063+01:00Made, not born<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiolg-jUBHYJKLeh0HkT9Q5uCsluijzTPHgauBZvYCnJqNoT28Q7Vf_RRxrF5Xzt1rcw3ziCbduMDAkKMJ4zQts8K0TKNT4ACmNB-SEan6UEU-X-D0y8-SwObh_F6QQZe7ogAEthOt5jCw/s2048/Medea_and_Talos.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1688" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiolg-jUBHYJKLeh0HkT9Q5uCsluijzTPHgauBZvYCnJqNoT28Q7Vf_RRxrF5Xzt1rcw3ziCbduMDAkKMJ4zQts8K0TKNT4ACmNB-SEan6UEU-X-D0y8-SwObh_F6QQZe7ogAEthOt5jCw/w330-h400/Medea_and_Talos.jpg" width="330" /></a></div><i>Who first imagined the concepts of robots, automata, human enhancements, and Artificial Intelligence? Historians tend to trace the idea of the automaton back to the medieval craftsmen who developed selfmoving machines. But if we cast our nets back even further, more than two thousand years ago in fact, we will find a remarkable set of ideas and imaginings that arose in mythology, stories that envisioned ways of imitating, augmenting, and surpassing natural life by means of what might be termed biotechne, “life through craft.” In other words, we can discover the earliest inklings of what we now call biotechnology.</i><p></p><p><a href="http://assets.press.princeton.edu/chapters/i14162.pdf">Gods and robots, Chapter 1</a></p>Millennia before engineering or software, robots and artificial intelligence were brought to life in Greek myths. The author of "Gods and Robots Myths, Machines, and Ancient Dreams of Technology": traces the link between technology and tyranny from modern day concerns over AI to back to antiquities fear of beings were "made, not born.”<div><ul style="text-align: left;"><li><b>Les også: <a href="https://blogg.skolerobot.eu/2019/10/guder-og-roboter.html">Guder og roboter</a></b></li></ul><p><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="388" src="https://www.youtube.com/embed/czj-7G6JzbQ" width="690"></iframe></p></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-47921015183040037332020-12-18T17:14:00.004+01:002020-12-18T23:33:56.320+01:00Spill og læring<div style="float: right; margin-left: auto;"><table><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiFPBGY0vInHh1XyT_DArXF8y48x0ZZgQhxJ6Bk1SZ-M84HbAjYWBmXZ4hDKLaCRIY70Nn6pAEt90ZFO8axJlIFShZfBK2cgkqP8e2Iy6PctzoriqN-demNjll1gTAhQoFabdGuXpM-Lc/s1280/minecraft.webp" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="678" data-original-width="1280" height="262" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiFPBGY0vInHh1XyT_DArXF8y48x0ZZgQhxJ6Bk1SZ-M84HbAjYWBmXZ4hDKLaCRIY70Nn6pAEt90ZFO8axJlIFShZfBK2cgkqP8e2Iy6PctzoriqN-demNjll1gTAhQoFabdGuXpM-Lc/w491-h262/minecraft.webp" width="491" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">Illustrasjon: <a href="https://pixabay.com/illustrations/minecraft-video-game-blocks-block-1106252/">allinonemovie</a> </span></td></tr></tbody></table></div>En liten intro. Den amerikanske spillforskeren James Paul Gee peker på at pedagogikk har noe å lære av spilldesignere og hvordan disse tenker omkring design av læringsmiljøer. Spilldesign har, ifølge Gee, et potensiale også i det fysiske klasserommet:
<br /><br />
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="300" src="https://www.youtube.com/embed/JnEN2Sm4IIQ" width="500"></iframe> <div><br /></div><div>Elever kan også lage ulike former spill. Det behøver ikke innebære så mye teknikk, i alle fall ikke dersom vi jobber med <a href="https://blogg.hvlkompetanse.no/2020/08/hypertekstfortellinger-ved-alvik-skule.html">hypertekstfortellinger</a> – disse kan komme ganske nær de samme strukturene som vi finner i dataspill.<br /><br />9. desember 2020 arrangerte NKUL temadag om spill og læring. <a href="https://www.youtube.com/playlist?list=PLV_L648MlobdBL2RPDqNs4_rWYbO0WA9v">Opptakene fra NKUL finner du her</a>:</div><div><br /><span><a name='more'></a></span><br /><b>Det er kjempegøy å spille! Motivasjon som didaktisk blindgate</b><br />v/Halvor Thengs & Tobias Staaby<div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><iframe allowfullscreen="" class="BLOG_video_class" height="250" src="https://www.youtube.com/embed/ETMNGDMkAp4" width="500" youtube-src-id="ETMNGDMkAp4"></iframe></div><br /><div><br /><b>Hvor ble det av spillene i realfagene?</b><br />v/Odin Nøsen</div><div><br /></div><div class="separator"><iframe allowfullscreen="" class="BLOG_video_class" height="250" src="https://www.youtube.com/embed/BzOJWKMETdk" width="500" youtube-src-id="BzOJWKMETdk"></iframe></div><br /><div><br /><b>Spillmusikk i musikken</b><br />v/Odin Nøsen</div><div><br /></div><div class="separator"><iframe allowfullscreen="" class="BLOG_video_class" height="250" src="https://www.youtube.com/embed/b8MzWGv7UoE" width="500" youtube-src-id="b8MzWGv7UoE"></iframe></div><br /><div><br /></div><div><b>Let’s play "Her Story" – La klassen oppleve en spillnovelle i fellesskap</b><br />v/Aleksander Husøy & Magnus Sandberg</div><div><br /></div><div class="separator"><iframe allowfullscreen="" class="BLOG_video_class" height="250" src="https://www.youtube.com/embed/ZroV5E8Lr-8" width="500" youtube-src-id="ZroV5E8Lr-8"></iframe></div><br /><div><br /><b>Gamification og dataspill i klasserommet</b><br />v/Spillpedagogene & Jason Ready<br /><br /><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="x_mobile_show" style="border-spacing: 0px; font: inherit; width: 100%px;"><tbody><tr></tr></tbody></table></div><div class="separator"><iframe allowfullscreen="" class="BLOG_video_class" height="250" src="https://www.youtube.com/embed/jRBi0CGj0_s" width="500" youtube-src-id="jRBi0CGj0_s"></iframe></div></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-11594111495489102672020-12-16T21:55:00.003+01:002020-12-16T21:55:34.737+01:00Roboter tar jobber, men skaper også nye<div style="float:right;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0UiZb0_b50n-2Kl3VgZnSX8lsd_9gNqH-fD3gr5KySQEFQpVLNzTWLWvSOGfwRA8PaXx-wQFIuKU5Fuj4GCsOCZI4kk-gsCyC5dvHzvhcT3doH9wcKQD6ggZGH7mI-7a5Vg-zzPVIegc/s2048/Eldre+og+digitalisering33.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1776" data-original-width="2048" height="348" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0UiZb0_b50n-2Kl3VgZnSX8lsd_9gNqH-fD3gr5KySQEFQpVLNzTWLWvSOGfwRA8PaXx-wQFIuKU5Fuj4GCsOCZI4kk-gsCyC5dvHzvhcT3doH9wcKQD6ggZGH7mI-7a5Vg-zzPVIegc/w400-h348/Eldre+og+digitalisering33.JPG" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">Foto: <a href="https://www.skyfish.com/p/nordisksamarbejde/1579080/40564425">Maud Lervik / Norden.org</a></span></td></tr></tbody></table></div>For 12 år siden tok roboter over oppgavene til portørene på Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog. Mer enn tyve roboter tar seg av frakt av mat, tøy og varer, henting og levering av avfall. Sykepleier Lars Ingar Sundes <a href="https://www.tiktok.com/@libsims/video/6896502111610178818?lang=en">video av Ahus-robotene</a>.<br /><br />Ingenting tyder på at digitaliseringen reduserer antall jobber. Fafo-forsker Jon Erik Dølvik skisserer opp to hypoteser:<div><ul style="text-align: left;"><li>Pengene investeres i nye bedrifter og brukes på nye tjenester. Det gir nye jobber og økt etterspørsel.</li><li>Pengene investeres i eiendom, skatteparadis, aksjer og lignende. Det øker forskjellene i befolkningen. Det skaper ikke nye jobber.</li></ul>En <a href="https://pub.norden.org/temanord2020-540/">rapport bestilt av Nordisk ministerråd</a> har samlet data fra undersøkelser fra tidlig på 1990-tallet og frem til i dag. Det viser seg at roboter øker produktiviteten, og dermed inntektene.</div><div><br /><a name='more'></a><div style="float: right; margin-left: 10px;"><blockquote cite="https://www.tiktok.com/@libsims/video/6896502111610178818" class="tiktok-embed" data-video-id="6896502111610178818" style="max-width: 605px; min-width: 325px;"> <section> <a href="https://www.tiktok.com/@libsims" target="_blank" title="@libsims">@libsims</a> <p><a href="https://www.tiktok.com/tag/hospitals" target="_blank" title="hospitals">#hospitals</a> <a href="https://www.tiktok.com/tag/nurse" target="_blank" title="nurse">#nurse</a></p> <a href="https://www.tiktok.com/music/Coffee-for-Your-Head-6787142896177924097" target="_blank" title="♬ Coffee for Your Head - Vinyll">♬ Coffee for Your Head - Vinyll</a> </section> </blockquote> <script async="" src="https://www.tiktok.com/embed.js"></script></div><i>– En kan ikke bare se på hva som skjer i én enkelt bransje. Effektivisering kan gi ringvirkninger til andre bedrifter og nye næringer, </i>sier Dølvik ifølge E24.<br /><br />Effektivisering i industrien har gått på bekostning av arbeidsplasser. Samtidig finnes det en redning: Antall jobber i servicenæringen øker.<br /><br />Dølvik har imidlertid én bekymring.<br /><br /><i>– Varehandel, transport, hotell og restauranter skal også digitaliseres. Dermed vil ikke jobbveksten der nødvendigvis vare. Dermed trengs det vekst i andre bransjer som er mer avhengig av arbeidsinnsats.</i><br /><br />Hank peker videre på de store globale teknologiselskapene som Google, Facebook og Netflix. Dette er store selskaper med relativt få ansatte og lave maginalkostnader (kostnaden ved å tilby en tjeneste til en ny bruker i tillegg til de brukerne de allerede har).<br /><br /><i>– Dette skaper en rekke globale spørsmål. Vil de arbeidsplassene gi nok lønn til nok ansatte til å skape ny etterspørsel? Eller vil eierne sitte igjen med alt? </i>spør Dølvik.<br /></div><div><br /></div><div><b>Kilde: <a href="https://e24.no/norsk-oekonomi/i/gWdnP0/roboter-tok-over-stian-haugseths-gamle-jobb-men-han-ble-ikke-arbeidsledig">E24.no</a></b></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-91641161748626203522020-11-29T19:46:00.005+01:002020-11-29T19:47:24.604+01:00Robotene redder hjørnesteinsbedrift<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhP_kSkhg3M4isnRmS2t_ra_nouFrFr7y0iaALWuwCuBdeSPhQJekTUw-I127UyY1FN1kmLN-HCYKWTo0ItVnwFulHtZ258_dqpMM9SuZ5oFF5K5J28_XkdjDzHDBIVMuhBX8F2vZaggwc/s1220/Fiberfestecelle-5.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="874" data-original-width="1220" height="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhP_kSkhg3M4isnRmS2t_ra_nouFrFr7y0iaALWuwCuBdeSPhQJekTUw-I127UyY1FN1kmLN-HCYKWTo0ItVnwFulHtZ258_dqpMM9SuZ5oFF5K5J28_XkdjDzHDBIVMuhBX8F2vZaggwc/w500/Fiberfestecelle-5.jpg" width="500" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">Bildet er fra Ekrones sitt anlegg i Sykkylven. Her ser vi roboter som håndterer materialer og syr.<br />Bilde: <a href="https://www.amatecautomasjon.no/historier/forste-robotiserte-som-i-verden-forste-robot-som-handterer-myke-materialer">Amatec automasjon</a></span>.</td></tr></tbody></table>De siste 20 årene har Ekornes Grodås automatisert fabrikken med 17 roboter, nesten like mange CNC-maskiner og i tillegg satset stort på effektiv produksjon. En pusserobot har vært i sving siden tusenårsskiftet. Den har jobbet kontinuerlig - både netter og helger - til sammen 52.000 timer. En annen produserer 1100 armlener per dag. Til sammen har denne roboten produsert 6,9 millioner armlener.<div><br /></div><div><i>– Fra 1999 og årene fremover tok vi det store industrialiseringsløftet. Ekornes var helt i front i møbelbransjen på robotisering, og på flere områder i utviklingen var Ekornes Grodås pilotbedrift. De siste årene har vi hatt størst fokus på å optimalisere produksjonen, men samtidig investeres det for seks-syv millioner kroner årlig, </i>sier driftsoperatør og produksjonsingeniør Carl-Magnus Bjørlo.</div><div><br /></div><div>Selv om robotene kjøpes fra Japan og Tyskland er de bygget opp på fabrikken og tilpasset arbeidsoppgavene. Det er krevende tekniske operasjoner som i hovedsak løses internt. Utviklingen har ført til nytt behov for kompetanse.<br /><div><br /><div><i>– Jeg er stygt redd for at lyset hadde vært slukket om vi ikke hadde tatt disse grepene. Inntrykket er at ansatte jubler når det kommer en ny robot. Grunnen er nok at robotene utfører repetitive arbeidsoppgaver som er tunge å jobbe med, og at de ser viktigheten av å effektivisere for å beholde bedriften her, </i>sier fabrikksjef Knut Ove Rygg.</div><div><br /></div><div><b>Kilde: <a href="https://www.tu.no/artikler/robotenes-inntog-reddet-bygdas-hjornesteinsbedrift/503423">TU.no</a></b></div></div><iframe title="vimeo-player" src="https://player.vimeo.com/video/343194951" width="800" height="450" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7586794430447814190.post-44605447549473150842020-11-27T00:57:00.006+01:002020-11-27T00:58:18.155+01:00 Paven dedikerte bønn til roboter og AI<div style="float: right; padding-left: 10px;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" ><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvrhJU3MRht-Qa-BSn-9rEm1sQi5JJYydn0Lav9gOMlE4hhyphenhyphen_A5NID8v-QkCXy33sQ9Cibs1rrv03X6ORTFV0U5XU6rWUZcs3XuWgx-zf4NUGlZxVaV3r5755r-fLZP-WPswirDqJkesY/s2048/Pope_Francis_in_Prato_%252892%2529.jpeg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvrhJU3MRht-Qa-BSn-9rEm1sQi5JJYydn0Lav9gOMlE4hhyphenhyphen_A5NID8v-QkCXy33sQ9Cibs1rrv03X6ORTFV0U5XU6rWUZcs3XuWgx-zf4NUGlZxVaV3r5755r-fLZP-WPswirDqJkesY/w400-h300/Pope_Francis_in_Prato_%252892%2529.jpeg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">Foto: <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Pope_Francis_in_Prato_(passage_from_Piave_alley)#/media/File:Pope_Francis_in_Prato_(92).JPG">Zebra48bo</a></span></td></tr></tbody></table></div>«Enhver fremmed som banker på vår dør gir oss en anledning til å møte Kristus», skriver pave Frans – kanskje også i overført betydning. I november ble pavens bønneintensjon, en slags målrettet bønn som sies ved inngangen til hver måned, dedikert til teknologi.<br /><br />«Vi ber om at fremskrittene innen robotikk og kunstig intelligens alltid vil tjene menneskeheten,» lyder <a href="https://www.usccb.org/prayer-and-worship/prayers-and-devotions/the-popes-monthly-intention">intensjonen</a>. Dette er ikke den første gangen Pave Frans har tatt opp denne typen teknologispørsmål. I februar bar Vatikanet <a href="https://link.axios.com/click/21999778.33056/aHR0cHM6Ly93d3cuYmJjLmNvbS9uZXdzL3RlY2hub2xvZ3ktNTE2NzMyOTY_dXRtX3NvdXJjZT1uZXdzbGV0dGVyJnV0bV9tZWRpdW09ZW1haWwmdXRtX2NhbXBhaWduPW5ld3NsZXR0ZXJfYXhpb3NmdXR1cmVvZndvcmsmc3RyZWFtPWZ1dHVyZQ/58dbf539d4cd6656658b5760Be561c6e0">vertskao for IBM og Microsoft</a> der de tok opp spørsmål om hvordan kunstig intelligens kan designes for best å tjene mennesker. I den forbindelse ble det formulert et "<a href="https://link.axios.com/click/21999778.33056/aHR0cHM6Ly9yb21lY2FsbC5vcmcvP3V0bV9zb3VyY2U9bmV3c2xldHRlciZ1dG1fbWVkaXVtPWVtYWlsJnV0bV9jYW1wYWlnbj1uZXdzbGV0dGVyX2F4aW9zZnV0dXJlb2Z3b3JrJnN0cmVhbT1mdXR1cmU/58dbf539d4cd6656658b5760Bd4117a27">Rome Call for AI Ethics</a>", en slags manifest om etisk tilnærming til AI.Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0